Lars er Lars (Tekst og illustrasjoner: Svein Nyhus)

DEN FORUNDERLIGE KROPPEN
Lars er Lars er første bok i en ny serie av Svein Nyhus på fire planlagte bøker for de minste. Tekst og illustrasjoner har et enklere uttrykk enn tidligere bøker av Nyhus. Boken tar utgangspunkt i ”borte – tittei”-leken vi ofte leker med små barn.
Første oppslag viser bildet av et rødt teppe som gjemmer noe under. ”Dette er Lars” opplyser teksten. ”Kan du ikke se ham? Kanskje du skal bla om?” Det neste som kommer til syne bak teppekanten er føttene. ”Lars må ha føtter. Her kommer føttene hans” sier teksten. For hver gang vi blar, titter en og en kroppsdel frem fra teppet som Lars gjemmer seg bak. På denne måten bygger tekst og bilde opp forventningene til neste oppslag. Det er lett å følge med og hver kroppsdel kommer tydelig frem.
Men Nyhus tilfører noe mer som gir den enkle gjemmeleken flere dimensjoner. Hver nye kroppsdel har nemlig en parallell i illustrasjonen på motstående side. På ulike måter speiler og utvider den tilhørende illustrasjonen betydningen av hva vi ser og hvordan vi ser det.
Når vi for eksempel introduseres for Lars sine føtter, følger bildet av et hus som står på en trapp. Voksen og barn kan oppdage sammenhengen i felleskap gjennom samtale. Ser du føttene til Lars? Har huset føtter? Hvor er din fot? Hva bruker vi foten til? Bare dette ene oppslaget byr på masse å snakke om.
Beina til Lars har sin parallell i beina til en krakk. De sprikende grenene på et tre uten blader speiler Lars sine sprikende fingre. Formen på Lars sin munn ser vi i avtrykket i eplet han har tatt en bit av. Noen ganger er sammenhengen opplagt, andre ganger inviterer Nyhus oss til å bruke fantasien i stedet for logikken når vi ser på bildet.
Underliggjøring er et virkemiddel kunstnere kan bruke for å vise oss noe kjent på en uvant måte. Intensjonen er å stoppe autopiloten vår for å få oss til virkelig å se verden rundt oss, oppdage nye sider ved den. Barn er ofte flinke til å undre seg over verden på en annen måte enn voksne. De legger merke til andre ting, og lar ikke logikken sette begrensninger. Denne boken stimulerer nettopp til slik undring.
Til slutt kommer hele Lars frem fra teppet med kroppen sin. Teksten forteller oss ting han gjør med alle de ulike kroppsdelene og inviterer til å involvere barnets egen kropp.
Samtidig som illustrasjonene til Nyhus er fulle av små invitasjoner til å stille filosofiske spørsmål, åpner bokens enkle gjenkjennelige tema også for lesning på et helt konkret nivå.







